Uber er for mange øverst på assosiasjonsstigen sammen med AirBNB når vi snakker om delingsøkonomi. Dette er ikke rart, da begge er selskaper som ofte dominerer overskrifter i mediene og skaper vrede i både taxi- og hotellbransjen. Som en driver for innovasjon i sitt felt, er Uber sin forretningsmodell disruptiv for den eksisterende taxinæringen, som Arne Krokan påpeker i sin bok «Det friksjonsfrie samfunn». Men hvordan har det seg at næringer som så sårt trenger forbedringer, setter seg på bakbena når det dukker opp noe innovativt?

 

Det åpenbare svaret på dette spørsmålet er at disse næringene taper kunder til privatpersoner som opererer som selvstendig næringsdrivende under Uber-paraplyen. Men før vi ser nærmere på dette, er det viktig å få en klar forståelse av hva delingsøkonomi innebærer. Av Espen Andersen, ved handelshøyskolen BI, defineres delingsøkonomi som:

 

“Markeder som blir muliggjort av bedrifter som ikke selv eier det som selges og kjøpes, men som tilbyr en felles plattform for å koordinere – finne, betale og evaluere – utvekslingen av produkter og tjenester.”

 

Det Uber har gjort er å gå inn å lage en plattform hvor det er mulig å bestille taxi til nøyaktig der du er uten menneskelig interaksjon, for så å fullføre betalingen via applikasjonen. En plattform hvor prosessen gjøres fra A-Å gjennom appen, noe som kan sies å være en av grunnene til Uber sin suksess. Ved å ha alle elementene integrert i applikasjonen spares kunden for unødvendige stressmomenter i kjøpsprosessen, som å måtte ringe til taxisentralen for å bestille taxi som tidligst kan komme om 2 timer – etterfulgt av å bli oppringt når taxien er der av en forvirret taxisjåfør som er usikker på om han står utenfor riktig hus.

Den klassiske gule taxien. Tilhører den fortiden, eller fremtiden? Foto av Mic

 

Også de lave transaksjonskostnadene ved bruk av appen virker forlokkende. Du vet når du laster ned Uber at alle dine transportbehov kan dekkes gjennom applikasjonen, og at tiden du vil bruke på å finne det beste alternativet blir da minimal. Ved å også implementere et rangeringssystem for sjåførene, er det enkelt for kundene å velge ut en pålitelig, hyggelig kar som kan transportere dem fra sted til sted.

 

Delingsøkonomien sørger altså for at underutnyttede ressurser settes i sirkulasjon ved å matche de som disponerer ressursene med de som trenger dem, ifølge Krokan. Dette kan vi rett og slett kalle effektiv utnyttelse av ressurser, og etterspørselen etter tjenestene som tilbys reguleres av etterspørselen i det frie markedet. Hadde det ikke vært et behov for tjenester som Uber, hadde appen heller ikke eksistert.

 

Om applikasjonen hadde sluttet å eksistere ville det dog skapt jubel blant herrene i de gule bilene. Konsensusen i denne gruppen er at appen skaper urettferdig konkurranse, og at den ubrukeliggjør taxiløyveordningen som vi har i Norge. Staten sier seg enig med taxinæringen på området, og sjåfører som blir tatt i å kjøre for Uber risikerer både bøter og inndratt førerkort. Ubers kamp for å bli ansett som en teknologitjeneste, og ikke en taxitjeneste, virker dermed tapt- både innenlands men også i EU-områdene. Taxiselskaper skyter seg selv i foten ved å ikke følge den digitale utviklingen, når behovet helt tydelig eksisterer. Aktører som Uber bringer frem viktigheten av å tilpasse seg en stadig mer digital hverdag, med sin integrerte løsning for å sikre transport on demand. Taxinæringen er et felt hvor disse innovasjonene virkelig kunne forbedret brukeropplevelsen og omsetningen til Taxiselskapene. Men istedenfor å omfavne teknologien, forsøker de å ulovliggjøre den. Drosjenæringen er nødt å innovere for å sikre brukerne er enklest mulig opplevelse i en stadig mer teknologisk verden, men de holdes tilbake av en næring som nekter å tilpasse seg.

 

Det som er sikkert er at delingsøkonomien har kommet for å bli. For med lave utviklings-, drifts- og transaksjonskostnader er det bare et tidsspørsmål før nok en brukerbasert tjeneste dukker opp, som er bedre enn det etablerte motparten.

 

Kilder:

Nettsider løpende i teksten.

Krokan, Arne. “Det friksjonsfrie samfunnet” (2015)

 

One thought on “Uber – et fortapt håp for fremtiden”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *